Illustrasjonsbilde fra internett
Volden i Bergen har skapt sterke reaksjoner. Et ran ble også begått i Kragerø. Der ble en ung mann ranet på voldelig vis av 4 gutter. Og offeret? Han våknet etter 2 dager på sykehuset og husker lite. Mange er sinte, frustrerte og lei av å høre politikere svare med standard-formuleringer om «sjokk» og «fordømmelse», mens alvorlig ungdomsvold fortsetter å øke.
Det handler ikke om hevn eller mobbmentalitet. Vi er en rettsstat, og alle har krav på en rettferdig behandling. Men det betyr ikke at folk ikke har rett til å reagere når unge mennesker blir brutalt angrepet midt i norske byer.
Det som provoserer mange, er følelsen av at problemene bagatelliseres. Når enkelte miljøer er kraftig overrepresentert i vold- og kriminalstatistikk, må vi kunne snakke ærlig om det uten å bli stemplet som rasister. Hvis vi nekter å diskutere kultur, integrering og ansvar, løser vi heller ingenting.
Jeg er oppvokst i et Norge der tillit var grunnmuren i samfunnet. Vi låste sjelden dørene. Folk følte seg trygge. Respekt for andre var en selvfølge. Når vold, trusler og frykt blir en større del av hverdagen, oppleves det som et angrep på nettopp disse verdiene.
Samtidig er det viktig å huske at flertallet av innvandrere ønsker det samme som alle andre: trygghet, arbeid, familie og et godt liv. Problemet er at et lite mindretall ødelegger både for samfunnet og for alle de lovlydige menneskene som prøver å bygge seg et liv her.
Derfor må vi stille tydeligere krav. Vold må få konsekvenser. Integrering må handle om mer enn fine ord. Og vi må tørre å stå opp for de verdiene som har gjort Norge til et trygt og tillitsfullt samfunn.
Nå er det jaggu nok. Ny regjering ønskes.